Antagelsesloven er en lære popularisert av Neville Goddard og basert på underbevissthetens kraft. Den hevder at de forestillingene og antagelsene en person har, former virkeligheten. Dette konseptet er imidlertid basert på personlig erfaring og en metafysisk forståelse snarere enn en teori som støttes av rent vitenskapelige bevis. Likevel kan vi nærme oss antakelsesloven fra både et vitenskapelig og et personlig utviklingsperspektiv.
Antagelsesloven fra et vitenskapelig perspektiv
Antagelsesloven er ikke en direkte vitenskapelig teori, men noen vitenskapelige begreper og psykologiske prinsipper kan bidra til å forklare den indirekte.
1. Underbevissthetens innflytelse
- Underbevisstheten er en mektig mekanisme som styrer mange av våre tanker og overbevisninger.
- Psykologen Sigmund Freuds arbeid demonstrerte underbevissthetens innflytelse på menneskelig atferd.
- Som Neville Goddard hevder, kan underbevisste overbevisninger påvirke måten en person oppfatter og opplever verden på.
2. Selvoppfyllende profetier
- Dette begrepet, som er definert av sosiologen Robert K. Merton, refererer til den økte sannsynligheten for at en situasjon som en person tror på, vil inntreffe på grunn av det vedkommende tror på.
- Et eksempel: Hvis en student tror at han eller hun kommer til å lykkes, vil han eller hun handle deretter, og sannsynligheten for at han eller hun faktisk lykkes, øker.
Dette konseptet er en parallell til loven om antakelser. Fordi personen antar en situasjon som om den har skjedd, programmerer han/hun underbevisstheten sin deretter og utvikler passende atferd.
3. Nevroplastisitet
- Nevroplastisitet, hjernens evne til å omkoble seg selv, viser at tankene våre påvirker våre nevrale nettverk.
- Hvis vi gjentar en positiv antakelse om og om igjen, kan det bidra til at hjernen omstruktureres og tilpasser seg denne antakelsen.
4. Placeboeffekten
- Placeboeffekten refererer til når en persons tro på en behandling eller medisinering fører til en positiv endring i den fysiske tilstanden.
- Loven om antakelser antyder på samme måte at det å tro på noe kan gi mentale og fysiske effekter.
Metafysisk og personlig utviklingsperspektiv
Neville Goddards lære er ikke basert på et vitenskapelig fundament, men på et metafysisk verdensbilde. Ifølge ham er
- Tankens kraft: Tanker og følelser skaper virkeligheten.
- Energi og frekvens: Menneskets sinn kan skape endringer i den ytre verden ved å påvirke energifrekvenser.
Denne forståelsen er også forbundet med teorier som kvanteloven om tiltrekning, selv om slike teorier er populære metafysiske ideer snarere enn vitenskapelige lover som anerkjennes av moderne fysikk.
Antagelseslovens realitet basert på personlig erfaring
Mange mennesker hevder å ha opplevd positive endringer etter å ha praktisert antagelsesloven. Selv om det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for slike erfaringer, kan det være effektivt av følgende grunner:
- Kraften i positiv tenkning: Når man har en positiv innstilling, kan man påvirke seg selv og sine omgivelser på en positiv måte.
- Økt motivasjon: Antakelsen om at et mål er nådd, kan mobilisere en person og øke innsatsen for å nå målet.
Kritikk og begrensninger
- Overdrivelse av underbevisstheten Antagelsesloven ser på underbevisstheten som en ekstremt kraftfull mekanisme. Moderne psykologi anerkjenner imidlertid at underbevisstheten er effektiv, men fastslår at det finnes grenser for denne kraften.
- Mangel på vitenskapelige bevis: Antagelsesloven har ikke blitt akseptert som en vitenskapelig teori. De fleste av påstandene er basert på anekdoter.
- Ignorerer eksterne faktorer: Selv om antakelsesloven hevder at en persons tanker og overbevisninger former alt, tar den ikke tilstrekkelig hensyn til miljømessige og samfunnsmessige faktorer.